Temasending: KI - kunstig intelligens

Læreplan norsk for elever med tegnspråk

Kompetansemål etter 7. trinn

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

Kompetansemål etter 10. trinn

• bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon

Kompetansemål etter VG2 YF, VG1 SF

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Kompetansemål etter VG3 SF

• bruke faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Læreplan samfunnsfag

Kompetansemål etter 7. trinn

• sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Kompetansemål etter 10. trinn

• vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår

• vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår

Et av kjerneelementene i faget norsk tegnspråk er at «Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tegnspråktekster har. De skal kunne bruke og variere retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne tegnspråktekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.»

Et av kjerneelementene i faget norsk for elever med tegnspråk er at «Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.»

Et av kjerneelementene i faget samfunnsfag er at «Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunn før og no blir til. Elevane skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og -skapande åleine og saman med andre både i og utanfor klasserommet. I tillegg skal elevane kunne innhente og bruke informasjon frå ulike typar historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege kjelder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider, og i sitt eige liv. Dei skal òg kunne vurdere kritisk om kjeldene er pålitelege og relevante.»

Et av kjerneelementene i faget samfunnskunnskap er at «Elevane skal kunne undre seg og reflektere over, og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Dei skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og -skapande saman med andre. Elevane skal innhente og bruke informasjon frå fleire og ulike typar kjelder for å ta opp forhold i samfunnet og deira eige liv. Dei skal kunne gjere ei kritisk vurdering av kjeldene med tanke på formål, tendens og kor pålitelege og relevante dei er.»

Et av kjerneelementene i faget naturfag er at «Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»

Råd om kunstig intelligens i skolen (udir)

Læreplanverket gir rammer for det elevene skal lære, og et stort handlingsrom for skolenes pedagogiske valg og vurderinger. Kunstig intelligens som tema er relevant i flere fag, og kan også være relevant å jobbe med på tvers av fag. Under følger noen eksempler:

Teknologiforståelse, demokrati og medborgerskap

Det er viktig for elevene å utvikle en grunnleggende forståelse for hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, fungerer. Teknologiforståelse inngår i læreplanene i flere fag, og KI er ett av flere relevante temaer. I naturfag skal elevene lære å forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. I samfunnsfag og samfunnskunnskap skal elevene lære om hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk, utvikle digital dømmekraft og kunne følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Hva språkmodeller gjør, og hva som er muligheter og begrensninger ved slike modeller, er mulige temaer her.

Hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, påvirker den enkelte eleven og samfunnet, er også et tema i læreplanene. For eksempel skal elevene lære om hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor, og drøfte påvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesket, samfunnet og naturen i samfunnsfag.

Samfunnsfag har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Det handler om sammenhenger mellom digital teknologi og aktiv samfunnsdeltakelse. KI kan utfordre demokratiske verdier og prinsipper. Derfor er relevant i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. I beskrivelsen av det tverrfaglige temaet i overordnet del er det trukket fram at elevene skal lære at demokratiet må vedlikeholdes og videreutvikles og ikke kan tas for gitt. Hvordan KI kan spille en rolle i formidling av «falske nyheter», kan for eksempel være et aktuelt tema.

Kildekritikk og etisk bevissthet

Utviklingen innen KI og språkmodeller, forsterker betydningen av at elevene lærer å vurdere tekst og informasjon kritisk, og utvikler etisk bevissthet og dømmekraft. Dette er blant annet sentralt i fagene norsk, samfunnsfag og engelsk.

• I norskfaget skal elevene lære å reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og for eksempel på vg1 skal de kunne bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
• I samfunnsfag på mellomtrinnet skal elevene sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn.

Ved kildekritikk kan det være relevant at elevene lærer om begrensningene ved for eksempel språkmodeller basert på KI, og at de får øve på å vurdere påliteligheten i informasjon slike verktøy gir. Etiske vurderinger rundt konsekvenser av å ikke referere kilder pålitelig, vil også være relevant her.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft inngår som en del av kompetansen i flere fag. Blant annet i samfunnsfag i grunnskolen, i samfunnskunnskap i videregående opplæring og i norsk.

• I samfunnsfag på 3.–4. trinn, skal elevene lære om regler og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling.
• På ungdomstrinnet skal elevene i norskfaget utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Gjennom opplæringen i norskfaget skal elevene få utvikle en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.
• Også i samfunnskunnskap på vg1/vg2, skal elevene utvikle digital dømmekraft, blant annet knyttet til kommunikasjon og samhandling.

Skriveopplæring

Skrivekompetanse i skolen er viktig i de fleste fag, og handler om å bli i stand til å uttrykke seg på ulike måter og i ulike sjangre. Det handler også om å utvikle tankene våre, få oversikt, tenke nye ting og formulere det på forskjellige måter. På lengre sikt, kan språkteknologi basert på KI få betydning for hvilken skrivekompetanse som blir viktig i skolen.

Det er åpenbart at hvis elever erstatter mye av eget tekstarbeid med å innhente tekster fra KI, vil de gå glipp av viktig læring. Derfor har det stor betydning at lærerne tar stilling til hvilke ressurser elevene bruker i ulike faser av skriveopplæringen. Hvis lærerne ønsker å la elevene bruke tjenester som produserer tekst, i enkelte skriveprosesser, er det flere spørsmål å ta stilling til. For eksempel:

• Hva trenger elevene av kompetanse og modenhet for å kunne vurdere tekst på en kritisk måte, og når i elevens utvikling er det relevant å introdusere denne type verktøy?
• Hva skal til for at denne type verktøy understøtter elevens skriveprosess, og bidrar til refleksjon i prosessen?
• Hvordan motvirker vi at eleven bruker verktøyene ukritisk eller tar enkle løsninger i skriveprosessen?