Demokrati

Kompetansemål etter 10.trinn

• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger
• reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst
• reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer

kompetansemål etter vg1/vg2

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder
• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
• gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt

Kompetansemål etter VG3/VG3 påbygg

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
• drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull

Målet er at elevene får jobbet med evnen og kompetansen til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge. Læremidlet Demokrati består av to moduler med fagtekster og oppgaver.

Demokratiet i Norge tar for seg tema som for eksempel Grunnloven, Stortinget, fylke og kommune, valg og EU. Denne modulen sier noe om demokratiet slik det er i Norge i dag, og hva som ligger til grunn for hvordan landet vårt styres.

Demokratiets opprinnelse gir et historisk perspektiv på demokratiets fremvekst og utvikling i Europa.

Begge moduler er delt inn i underkategorier som alle har et sett repetisjonsoppgaver, og oppgaver av typen undersøk og/eller reflekter. Til sammen kan disse få elevene inn i individuelt arbeid eller samtale om innholdet på et overordnet nivå, og de åpner for refleksjoner rundt, og dypdykk i tematikken.

Anslag

Vi er alle mer motiverte for å arbeide med emner som vi føler angår oss på en eller annen måte. Det anbefales å bruke noen minutter på å koble på forkunnskapen og sette i gang litt refleksjon hos elevene. For å få elevene litt varme i trøya og tvinge dem i gang, er presskriving og deling i par en effektiv og god læringsstrategi. Aktuelle felles refleksjonsspørsmål:

• Hva er demokrati? Hva ville vært annerledes i det norske samfunnet dersom det var et diktatur?
• Hva er ytringsfrihet? Vil ytringsfrihet si at man både kan og skal si sin mening uansett?

Fagbegreper

Begreper er alltid en utfordrende men samtidig viktig del av samfunnsfag. Temaet demokrati er ikke et unntak fra regelen. Elevene kan ha nytte av å ha snakket om eller jobbet med begrepene i forkant. Da kan man gi dem den helt konkrete definisjonen for hvert begrep. Underveis i arbeidet med fagteorien, kan elevene godt bli tvunget til å stoppe opp, og reflektere over begrepene i kontekst. Flere læringsstrategier går direkte på arbeid med faglige begreper. To av disse er En må ut, og Tabu. Begge er elevaktive arbeidsmetoder som gjennomføres i læringsfellesskap. Se lærerveieldningen for mer informasjon om disse.

Historiebevissthet

Demokrati er et tema som egner seg godt til klassesamtale. Modul 2 handler om samfunnsorganisering i Norge i dag, og dette er jo det elevene lever. Alle har på mer eller mindre reflekterte måter, tanker og meninger om det samfunnet vi lever i. Spørsmål kan tilpasses alle nivå.

På den andre siden kan dette læremidlet utfordre etablert kunnskap, og vi kan stille spørsmål som starter med: Hva hvis? Dette er såkalt kontrafaktisk tenkning. Som lærer kan man legge frem en kontrafaktisk hypotese: Hva om Grunnloven ikke hadde blitt skrevet våren 1814? Kontrafaktisk tenkning inngår i årsakdrøfting i historie. Elevene kan gjennom denne typen arbeid nærme seg spørsmål om hvorfor noe skjer, og hva som videre må skje. Historie handler om menneskelige valg. Det er alltid handlingsalternativer. På den måten kan elevene bli bevisste sin egen rolle som historieskapende individer. 

Simuleringer

Simuleringer brukes for lite. Simuleringer er rollespill uten de store dramatiske effektene. Det handler om å sette elevene inn i en historisk situasjon, gjerne et vendepunkt i form av en større endring. Elevene får gruppevis utdelt en rolle, altså en person som blir påvirket av denne endringen. Deretter følger et sett utfordringer som elevene i sin rolle må ta stilling til. En slik arbeidsform støtter i stor grad ideen om kontrafaktisk tenkning i historie og samfunnsfag. Den viser elevene menneskets rolle i utviklingen. Dette kan også gi elevene muligheten til å erfare historie med et gitt utgangspunkt. Hver gruppes person må handle og ta stilling til hendelser med tanke på seg selv, sitt liv, sin familie og med sine forutsetninger. De sitter ikke med moderne kunnskap eller hjelpemidler. Eksempel på en simulering kan du se i læremidlet Gråtende hender. Det er en fordel å utarbeide en simulering selv, for å tilpasse både tema og arbeidsmetode til nivå på sine egne elever. Både grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og fransk og amerikansk revolusjon er større hendelser som medfører endring, og som skyver historien i en litt annen retning enn den hadde før hendelsen. Derfor kan disse fint brukes som utgangspunkt for en simulering.